Bones and promises, del 2
“Bones and promises” er et samarbeidsprosjekt med fotografen Johs. Bøe, hvor mekaniske skulpturer av bein og stål kombineres med fotografi.
I 2018 viste vi “Bones and promises” på Galleri Semmingsen. Framover vil vi videreføre det, og gjøre det til en mer overveldende opplevelse i rommet, hvor våre uttrykk nærmer seg og påvirker hverandre. Vi arbeider nå med ideer om interaktiv bevegelse, lyd og projeksjon.
Skulpturene skal opp i størrelse, med knokler fra elg istedet for sau, og med kraftigere, sveiset metallbolt.
Og plutselig kom telefonen fra Hole i Ringerike om at jeg bare kunne komme og hente elgbein! Så da er vi jo i gang. Du kan følge med på hvordan det går videre i bloggen “Hva er det jeg driver med?”
Det kratter seg til
Kratt er livskraft og natur.
Det gir ly og skjermer
Men kratt er også dyrket mark som er tilvokst og tapt
Krattet hindrer deg i å komme fram
Det tetner til så du mister oversikten
Og hva ser du i krattet i halvmørket?
I 2018 viste jeg arbeider fra prosjektet “Grener” i Ås Kunstforening og Drøbak Kunstforening. Prosjektet gikk ut fra tegninger av forgreninger og nettverk, kropp og vekster, overført til materialer med en CNC-fres.
Prosjektet Kratt fortsetter videre, og har mange aspekter, som
Tegning med andre midler
Hvordan kan vi viderebringe den tegnede strekens følsomhet med en maskin? Kan vi lære en maskin å tegne? Tanken er å ta med det upresise og organiske i en tegnet strek og overføre det med maskinens presisjon til tre, akryl og aluminium.
Fysisk opplevelse
Jeg vil at besøkende skal gå inn i rommet og oppleve noe, gjerne i ambivalensen mellom en skjønnhetsopplevelse og en uro. Fritt i rommet og på veggene skal et organisk, frodig nettverk bre seg utover. Et annet sted i rommet danner de samme forgreningene symmetriske mønstre. Med ett oppstår virvler og kaleidoskopiske effekter.Med våre mønstergjenkjennende hjerner kan vi oppleve en organisk struktur som vakker. Samtidig får symmetri oss til å se ansikter og skikkelser. Med belysning og fargete skygger kan den tredimensjonale virkningen forsterkes, slik at rommet blir utydelig og du får opplevelsen av å gå deg vill i krattet.
Nå holder jeg på å videreutvikle et modulsystem som skal kunne settes sammen til et tett kratt av forgreninger. De kan stå fritt i rommet slik at besøkeren kan gå inn i det, eller de kan monteres mot en vegg med bakbelysning.
I tillegg arbeider jeg med strukturer frest ut i aluminium, som utover å være en del av “Kratt”-installasjonen skal fungere som lydskulptur. Da vil det være greit ha tilgang på en større maskin, slik at arbeidene kan være 120 x 200. Det har de på fellesverkstedet Kroloftet.
Foreløpig er det avtalt utstillinger i Rælingen Kunstforening i januar 2019 og på Skogmuseet i Elverum høsten 2019
