Fellesverkstedet ligger framdeles i Urtegata, men ikke så mye lenger.
Det første eksempelet på CNC-fresing vi ser idet vi kommer inn gjennom den overtaggete, nedslitte, hakkete døra, er en modell av bygningen i Seilduksgata. Den er frest ut med en snedig bruk av skjult fingerskjøt, slik at den kan taes fra hverandre og settes sammen nesten som LEGO.
Så modellen viser både hvor smart man kan lage en modell med digitale verktøy, og hvor kjempefint det vil bli når Fellesverkstedet flytter inn i sine egne, nye lokaler. Det er de vakre, gamle mursteinsbygningen som engang var et jernstøperi. Bare passende, synes vi, at den blir rammen om en ny form for produksjon, Fab Lab.
Vi kom for å lære om CNC-fresing, slik at vi kan komme igang med den nye Shopbot- fresen vi har i Volum Atelierfellesskap. Med forskjellige bakgrunner og planer om arkitekturmodell, veggfrise, smykkegravering, spillbrikker, trykkplater, skulptur, automata. Bare for å nevne noe.
Vi er klar over at bare vi får knekket koden og lært oss programvaren og rutiner nok til å bruke maskinen uten å ødelegge mer enn nødvendig, vilvi kunne lage ting i tre, plast og metall med stor presisjon og fort!
Takk til Jens Dybvik som tror på informasjonsdeling, og å få folk til å forstå at de kan!
Her er for eksempel en klargjøring om skjæreverktøy:
Jens forteller at det framdeles henger igjen en slags intern laugskulturblandt forhandlere av skjæreverktøy. De har sine kryptiske betegnelser som de mumler inn i telefonen uten noe ønske om å klargjøre begrepene.Dette er et hinder for nye "makere" som bare vil prøve å finne noe som funker.
Så Jens forklarte de viktigste begrepene, slik at du ikke blir helt satt ut:
Enskjærs, toskjærs treskjærs: Det er hvor mange kniver som går rundt. Et treskjærsstål skjærer tre ganger pr omdreining. Men det trenger du ikke hvis verktøyet roterer fort, feks en CNC spindle med 18000 omdr,/min. Og dessuten er det bedre plass til å få vekk spon når det er bare ett skjær. Så si ettskjærsfres (single flute) Det skulle stoppe kjeften på dem en stund.
Så er det dimensjoner. Det har med kraft og presisjon å gjøre. Skal du lage en innoverprofil som et hull ti en tapp, så kan det jo aldri bli helt skarpe vinkler når skjæreverktøyet har en diameter. (og alt i verden har en diameter) Men 3mm ser bedre ut enn 5. Skal du plane ut en flate går det fortere medstørre dimensjon. Men da må du ned i omdreining. Er du så gammel, eller så hip, at du har spilt en LP-plate? Da vet du att ytterste sporet går mye fortere rundt enn midten. Så jo større diameter, jo fortere går det.
Så er det hvilken form spissen på verktøyet har:
Endmill betyr at du kan frese en flate, pg skjære en kant.
V-bit betyr at verktøyet ender i en vinkel, 90 grader eller 60. Skal du lage skilt med bokstaver som ligner det de romerske steinhuggerne fikk til med sine kiseler? Et V- stål lager skarpe avslutnonger og skrå flater.
Ball nose betyr at spissen er rund, slik at du kan frese former uten at de får "terrasser".Tapered ball nose betyr at spissen er avsmalnende, da kan den være mye finere i enden enn i festet. For eksempel kan du frese kretskort med 0,5mm spor.
Surfacing bit er bred og flat og planer større flater.
En ting til. Det finnes downcut og upcut skjær. Det er om sponene føres opp eller ned. Som regel vil du ha sponene opp. Unntak hvis du skal plane flater hvor du ikke vil rive opp materialet.
Og ytterligere forenkling: Det viktigste verktøyet, selve arbeidshesten, er en 6 mm enskjærs upcut endmill. Det kan bukes til mye. Slikt er godt å vite!