Nå er utstillingen på Mellomrommet Sagene nedmontert. Litt vemodig er det å se det vakre rommet tomt, uten mine ståltrådskulpturer, men veldig mange interessante møter å se tilbake på. Både “møter uten bevissthet” som jeg kaller det når en skulptur er programmert til å snu seg etter folk på gaten, og i høyeste grad bevisste møter, hvor mennesker møter kunst og hverandre i konsentrert betraktning, refleksjon og samtale. Noe jeg er veldig fornøyd med, var at ingen av de som kom inn virket som de hadde “galleriskrekk”, (du vet når du ikke tør å snakke om kunsten av redsel for å dumme deg), tvert i mot, alle hadde noe å si! Det var gøy. Takk til Rannveig Landrø for det vakre rommet, til folk fra skapermiljøet som hjalp meg å programmere bevegelig skulptur, til guidene fra Oslo Open som tok med seg en gruppe og formidlet, og til Connected Art som lot virtuelle skulpturer ta plass utenfor. Og ikke minst, takk til alle som kom og reagerte på det jeg hadde laget, og til Ida Beate som ga en av skulpturene et nytt hjem!