foreløpig. Etter mye koking og skrubbing ble elgbeina fine og glatte, med en behagelig duft av grønbsåpe. Nå kan jeg planlegge store, interaktive skulpturer. Må bare lære meg å sveise først. Og er det noen som har flere bein?
Så gjør vi så
Hvordan få svære bein og knokler rene og ikke minst luktfrie? Kjøp inn nok grønnsåpe. De mer filosofiske aspektene kan du lese om her:
Her er alle bein på høykant i grønnsåpe
og morgenen etter er de rene!
så er det den andre siden
plasposen skal hindre at vannet damper vekk
Nå snakker vi
Ute i mørket med min venninne Tori for å hente noem fine elgbein. Heldig å ha venner som blir med på sånt på kort varsel! Litt av et slit å få delt det opp med bare tollekniv og muskelkraft, men det gikk. Vi hadde det egentlig ganske gøy. Nå blir det mer format over skulpturene, tenker jeg!
Freser mer kratt
Det kan aldri bli for mye kratt! En nyhet er et låsesystem som fester modulene til hverandre.
Nuub
Samtale hos Kjell og Kompani i dag, eldre dame, ung mann:
"Har dere små servomotorer?"
"Hva skal de brukes til?"
"Koble til en Micro:Bit."
"Motor eller servo?"
"Servo."
"Skal vi se...disse er veldig små. 5V. Hvor mye kan Micro:bit dra?"
"3V."
"Da går de ikke."
"Men hvis jeg bruker en transistor til å dra det opp litt?"
"Kanskje, men vet ikke. Dessuten har vi ikke mye transistorer."
"Det har jeg. Men har dere noen sollinoider?"
"?"
"Du vet sånne små magnethammere?"
"Åja. Ja, her er det noen. 5V også."
"Men hva bruker de som kobler mikrokontrollere?"
"Vi har ikke Micro:bit, bare Arduino og Raspberry Pi."
"Og de har høyere spenning?"
"Ja."
"Da må jeg nok spørre litt rundt. Takk."
Og denne samtalen fant sted etter bare 2 dager med intens tukling og lesing og notering på dette oversiktlige tankekartet! Nå begynner jeg nesten å få tak på Ohms lov, PMW og katode og anode på en LED. Og det skal selvsagt gå ut over en sakesløs fyr i en elektronikkbutikk.
Etter bare 2 dager blir man max irriterende/imponerende!
Nei, det kan bli verre. Jeg har bare såvidt begynt.
tankekartet blir større og større...
I krattet
I sommer har jeg vært ute i krattet og malt - vel, kratt. Jo mer uoversiktlig, dess bedre.
Det er et år til den planlagte utstillingen i Skogbruksmuseet sammen med Mona Grini, men vi har iallefall en arbeidstittel “I skogen. Kratt og metamorfoser”
På Oslo Skaperfestival
Juhu! Blant nerder igjen!
Har du vurdert å bli optimist? Man kan jo bli lei av postapokalyptiske fantasier også. Når du tenker over det er jo poenget med slike å finne løsninger ut av forskjellige typer uføre. Og det kan man jo uten apokalypse også, kan man ikke?
Det er klart at vi mennesker er veldig gode til å løse problemer, når vi prøver. Vi er jo etterkommere etter de beste problemløsere gjennom historien, klart vi er en utrolig gjeng!
En måte å prøve seg som optimist, er å oppsøke steder hvor mange folk med gode ideer møtes. Selv tilbrakte jeg helgen på Oslo Skaperfestival, med å snakke med oppfinnere og påfinnere og ulike typer entusiaster. At jeg hadde det gøy er en underdrivelse. Noen eksempler på ideer jeg støtte på:
Tenker du på krig når jeg sier droner? Hva med ekkolodd og havforsking med droner? Og kan dronen bli en del av kroppen din?
Og kan høye sykler redde verden? Kanskje ikke direkte, men indirekte: tanken på å sveise sammen uregjerlige doninger og klive opp på dem kan få deg til å tenke at “Hvor vanskelig kan det være?”. Det er det som redder verden.
Kan noen forklare en godt voksen dame hvordan noen komponenter på et koblebrett kan lage lyd? Ja, det går an, ved hjelp av tålmodighet. (Hvis jeg klarer å lese mine egne notater).
Kan man lage en maskin som setter sammen denne lyden, og lyden av små maskiner som trommer på ting, til musikk?
Går det bra å invitere folk til å komme med defekte dingser for å prøve å reparere dem sammen? Det går så bra at man må lære seg å si nei til alt for mange tilbud.
Går det an å tenke ut, designe og produsere et skikkelig bra produkt hjemmefra stua? Åpenbart. Eller å lage et mekanisk orkester?
Kan noen drive et digert lokale for over hundre folk som leier seg inn eller kommer og går og lager ting? Uten å bli utslitt? Ja, nå har de 120 gjester, og de synes det er morsomt.
Kan ungdom møtes for å gjøre feil? Fantastiske feil? Ja, og de kommer igjen og igjen for å gjøre fler.
Kan man pakke ned designtankegang i en liten eske som passer inn i hyllen i lærenes arbeidsrom?
Kan alle skoler få et verksted hvor de kan drive med digital sløyd? Vent og se.
Optimist snart?
Frederik K.B., Astrid Hilde Semmingsen, Tone Myskja, Danuta Haremska, Line With og Johs. Bøe på åpningen
Utstillingen på Galleri Semmingsen var en flott opplevelse!
Gallerist Astrid Hilde Semmingsen hadde samlet 5 kunstnere til en invitert sommerutstilling som kombinerte skulptur, foto, video og tegning. Vi syntes alle at uttrykkene våre falt på plass i en helhet og at det ble en vsammenhengende og interessant utstilling i Galleri Semmingsens vakre lokaler på Tjuvholmen. Morsomt å lese i Klassekampens at anmelder Tommy Olsson hadde oppfattet helheten og hver enkelts del i den!
To rom
Folk passerer utenfor i sola på Tjuvholmen, med håret blåst som vimpler foran ansiktene.
Her inne i galleriet er det svalt og stille. Tiden går umerkelig. Lyset har beveget seg litt igjen slik at skulpturene kaster skygge. Det er mine skulpturer, og de kaster vakre skygger.
Av og til kommer noen inn døren og går omkring og ser på fotografiene, tegningene og skulpturene. Noen ganger blir det til noen spørsmål, innimellom en hel samtale. Det er lov å dreie på sveivene, sier jeg. Dette er jo mekaniske skulpturer.
Alle som kommer hit vet hvordan de skal oppføre seg på et galleri; de ser, de reflekterer, de beveger tenksomt mekanismen som får knoklene til å leve litt. De står i passe avstand og ser på det som henger på veggen og det som står på soklene. De løper ikke, de roper ikke plutselig, de tester ikke hva ting tåler.
Fargen på veggene her er S1404-Y. Som koden forteller er det en lys grå med litt gult i, nok til å gi den varme, letthet og fjernhet. Det er virkelig en vakker grå. Kanskje er det den som skaper stemningen av ro her inne. Nå spiller skyggene av skulderbladet på veggen. Her inne er det rom for en spesiell type betraktning som kanskje er skjelden de fleste steder i verden? Betraktning av noe du ikke skal gjøre noe med, og som du kan la deg påvirke av, hvis du vil.
Idag kom jeg nettopp fra et helt annet sted. Et rom hvor ingen husker fargen på veggene.. Et rom med ting som straks blir tatt i bruk slik de var tenkt og slik de ikke var tenkt.
Mange hender griper, vrir og klemmer. En lykkelig ufred og voldsom drift mot ting som ennå ikke er blitt laget, men som kan. En drift som ikke lar noe i fred. Her løpes det og ropes. Kropper og hender overalt prøver ut. Høye og ivrige stemmer og konsentrert taushet, årsak og effekt alle steder. Ikke noe får ligge i ro, ikke noe som kan brukes.
Hvilket rom er jeg mest glad i?
Hva skulle vi betraktet i det stille rommet som ikke ble til i det bråkete?
Evolusjon på Makercamp
Vi holder et opplegg om prototyping / evolusjon (det er det samme) på Norsk Vitensenters Makercamp. Med dissentermotor kan mange vesener få liv og hoppe omkring, sloss, tegne mønster, danse og alt mulig. Akkurat som oss andre levende. Jeg mener bestemt å ha sett denne før, i et naturprogram om havdypene eller noe..
Vi rigger utstilling!
I Galleri Semmingsens vakre lokaler på Tjuvholmen åpner snart sommerutstilling med 5 inviterte kunstnere. Johs. Bøe og jeg viser arbeider fra Bones and Promises i det ene rommet. I det andre blir det tegninger av Danuta Haremska, skulptur av Fredrik KB. og video av Tone Myskja. Det blir en fin utstilling! Velkommen til åpning torsdag 21., kl 18!
Nå puster den
Det var planen hele tiden, men før utstillingen i Semmingsen tok jeg fatt på bein&ståltråd-skulpturene igjen. De skal være mekaniske organismer som beveger seg!
Bedre mekaniske organismer!
Evolusjonen må gå sin gang, også når det gjelder mekaniske livsformer. Når de utstilles i Galleri Semmingsen i juni/juli skal det være mulig å dreie på en sveiv og se dem puste. Klart det går an. Alt kan gjøres med ståltråd!
Neste utstilling
Den nærmer seg litt for fort! Det blir sommerutstilling på Semmingsens galleri i juni. Det må kunne gå an å aktivere de mekaniske skulpturene som skal være med. Derfor lager jeg nye og bedre tannhjul av ståltråd med jiggen min. Ingenting som en god jigg! Takker Arthur Ganson son lærte meg hvordan, og Martin fra Krankmoto som laget jiggen med nordsjøtoleranser. Men dette blir jo også presist til å være ståltråd, da
jiggen:
Makerlærer
Jeg har kodet og skapt, prøvd og ikke minst feilet en hel masse sammen med disse kule folka på Vitensenterets kurs for makerlærere, hver mandag i vår. Nå skal vi arrangere sommercamp med eget opplegg!
Åpning i Drøbak Kunstforening
Det ble en veldig fin opplevelse å åpne utstilling i Drøbak Kunstforening. Lyset strømmet inn i de vakre rommene i Varmbadet, hvor alt falt på plass og kom til sin rett. Mennesker strømmet også inn og var med på opplevelsen. Mange interessante samtaler oppsto. Kunstforeningens styre medlemmer gjorde sitt til at begivenheten ble ordentlig markert. En fin dag!
Velkommen til å oppleve utstillingen du også! Den henger til 3. juni, åpningstidene er fredag - søndag 12 - 16.
Montere utstilling
Det tok sin tid. Men nå er det både kratt, hoder og symmetri i Drøbak Kunstforening. Og båten har fått eget rom, rett ut mot fjorden og Oscarsborg. Ser ut som den skal segle av sted!
På vei til Drøbak
Ett av bildene var for stort. Det måtte bli igjen. Ellers er 6m2 modulkratt, et langt båtvesen av bein og stål på vei til Drøbak sammen med symmetriske og assymmetriske relieffer og malerier. Velkommen til utstillingsåpning lørdag kl 13 i Drøbak Kunstforening!
Alien holdt hemmelig?
monterklart kratt
Båten 2
Ja, den ble 160 cm fjærende konstruksjon. Hvordan skal vi få den med til Drøbak Kunstforening?
Det nærmer seg utstilling i Drøbak
Åpningen blir 12. mai, i Drøbak Kunstforening. Det gamle Varmbadet er helt nede ved vannet, med utsikt til Oscarsborg, der Blücher hviler et sted på bunnen.
Og hvis alt lykkes, blir jeg ferdig med en båt av bein og stål...
