Skape eller ødelegge?

Jeg har kommet i gang med de større bildene til utstillingen i Lørenskog. Min kjære kollega og venn kommer inn og sier De er bra! ikke ødelegg dem, nå! Jeg sier jeg må jo det, eller kommer jeg ikke videre. Så hvem av oss har rett? Drakampen fortsetter mens bildene hele tiden forandrer seg og aldri kan bli som før. Og hva forestiller de egentlig?

skraveringsrulle

Underveis har jeg laget meg skraveringsruller

Folder

Innimellom driver jeg med studier av folder

image.jpg
image.jpg
image.jpg

Nytt anslag

Tre nye påbegynte malerier. Denne gangen satser jeg på å starte uten kontroll, og så heller rydde opp etterhvert..

image.jpg
image.jpg

En ny maleriserie

Jeg har begynt på de første maleriene til Lørenskog. Bruker gessogrunningen som skisse, så er det noe der før jeg begynner. Når jeg maler over med eggtempera står jeg fritt til å bygge videre på det som er der, eller smadre det fullstendig. Akkurat her går jeg forsiktig fram

image.jpg

Ting jeg har 1

I utstillingen "Ting jeg ikke har"  skal jeg ta med en serie tegninger som jeg vil kalle "Ting jeg har". Det er ting som faltiskt finnes, tegnet med tusj. Tegnet den første i dag

image.jpg

Ting jeg ikke har

Nå har jeg begynt på maleriserien som skal utstilles i Lørenskog Kunstforening i mai. Tittelen henspiller på at dette er stilleben av ting som bare finnes i maleriet. Prøver å lage et rom hvor det ligger et eller annet. Det første som må gjøres er å skape følelsen av innover og bak, ved hjelp av vinkler og flater. Her har jeg jobbet fram noen kullskisser for å  ha noe å gå ut fra. 

image.jpg

Så får vi se. 

Tempera og gonzokjemi

I siste nummer av Sirkel har jeg en artikkel om å male med temperaemolusjoner og pigment.  Researchen var morsom og lærerik, jeg har brukt gummitempera og eggoljetempera før, men kaseintempera var nytt for meg. Her måtte jeg gi meg inn på kjemien, og fikk heldigvis hjelp fra en kjemiker og datterens kjemibok. Lærte mye, og fant fram til nye uttrykk og metoder, og selvfølgelig nye spørsmålsstillinger. For eksempel; går det bra å blande naturlige emusjoner og syntetiske som for eksempel akryl?  Her er  lenke til artikkelen. Jeg planlegger også kurs.

upload.jpg
liten-tempera 572.jpg

Første planlegging..

I går var jeg og så lokalene til Lørenskog Kunstforening, hvor jeg skal utstille malerier til våren. Jeg hilste på Anne Kristine Togstad, som skal utstille skulpturer i den andre halvdelen av lokalet. Vi målte og så og skrittet opp, og var begge like optimistiske over stedet og prosjektene våre da vi dro hjem, tror jeg. Lørenskog kunstforening har et flott lokale i den svære bygningen som ser ut som et grunnstøtt skip når man kommer kjørende østfra på E6. Jeg har ofte lurt på hva som er inni der. Det viste seg å være Lørenskog Hus,, med et hyggelig torg på baksiden, og teatersaler, bibliotek, kino, galleri og mange aktiviteter året rundt. Mange folk ut og inn, og alle kan se inn i galleriet mens de kjøper billetter eller venter på noen. Jeg tror at på Lørenskog kan bildene mine kommunisere med mange forskjellige folk, som kanskje tillater seg selv å være nysgjerrige og ikke kommer på kunstutstilling med ferdig rynket nese, eller lammet av redsel for samtidskunstens koder. Dette blir morsomt!

image.jpg

Nå har jeg laget en enkel modell av lokalet for å se hva jeg får plass til og hva som egner seg der. Da viste det seg at jeg blir nødt til å male noen bilder som er en god del større enn det jeg er vant til. Holder på å venne meg til tanken. 

image.jpg
image.jpg

Streker

Det viktigste er å våge å sette streker på et papir. Men det blir feil å snakke om tegne noe. Går det an, da? Å sette streker på et papir mens man ser på noe, er en bedre beskrivelse.

image.jpg
image.jpg

Velkommen til åpent atelier!

Søndag 16. november kl 12  - 16  blir det åpent atelier i 

Volum atelierfellesskap,  Sinsenveien 4, 3. etg.

Marisa Ferreira, Vigdis Storsveen, Jørgen Platou Willumsen, Line Charlotte With og Ingvild Kjær Tofte

presenterer sine arbeider

Vi er fem billedkunstnere som arbeider innen et bredt spekter av utrykksformer:  grafikk, tegning, maleri, installasjon, og iscenesatt foto. Under åpent atelier vil vi alle være tilstede og fortelle om arbeidene våre, og publikum kan oppleve prosjekter som ennå ikke er satt ut i livet.
For eksempel vil man få innblikk i prosessen bak Marisa Ferreiras monumentale utsmykningsarbeid "Beautiful forms unfold from unity" , før det skal installeres ved Ulsmåg skole i Bergen. Kort sagt en annerledes kunstopplevelse enn den man får i et galleri.
Om kunstnerne:

Marisa Ferreira, f 1983 er utdannet fra Universidade de Èvora, MA Billedkunst (2007) og Kunstakademiet i Porto, Kunst og Design i Offentlig rom (2008). Hun arbeider med tredimensjonalt maleri og grafikk. Siste utstilling: Stavanger Kunstmuseum; kommende utstillinger: Art Gallery Ontario, Canada (november 2014) og Galleri Gann, Sandnes (mars 2015) 

Jørgen Platou Willumsen, f 1986 er utdannet fra Høgskolen i Akershus, og Kunsthøgskolen i Oslo (MA 2013). Han har det siste året hatt separatutstilling ved Galleri A, samt deltatt på to gruppeutstillinger. Jørgen jobber nå med ny separatutstilling til Galleri A og flere større veggmalerier til private og offentlige bygg.

Till death do us part

Vigdis Storsveen, f 1967 er utdannet ved Glasgow School of Art (MFA 2014). Hennes arbeider kommer til uttrykk både to- og tredimensjonalt som fotografi,  installasjoner, objekter og stedsspesifikke verk for offentlige rom eller gallerier. Hennes senere prosjekter tematiserer ulike aspekter ved menneskelige stereotypier. Storsveen har vært invitert til en rekke  utstillinger og prosjekter i inn og utland. Blant annet ved Henie Onstad Kunstsenter, Nobels Fredssenter og CODA. Høsten 2015 skal hun stille ut ved l'espace des femmes i Paris. Hun er også tilknyttet HiOA som veileder for masterstudenter.

Line With, f 1956, er billedkunstner og designer, utdannet ved Århus Kunstakademi, Edinburgh College of Art og Høgskolen i Akershus. Hun har utført en rekke utsmykkinger i glass, og arbeider for tiden med tegning og maleri. Hun er også formidler, opptatt av å belyse naturvitenskap gjennom kunst. I serien Please Evolve lar hun linje og form utvikle seg fra et utgangspunkt.

Ingvild Kjær Tofte, f 1975 er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (MFA 2010). Hun arbeider for tiden med maleri og installasjon, og hadde nylig separatutstilling ved Galleri BOA i Oslo, hvor møter mellom natur og sivilisasjon var et gjennomgående tema. Hun har tidligere også arbeidet med animasjon og performance, og vist arbeider ved blant annet Oslo S Rom for kunst, Kortfilmfestivalen i Grimstad og Henie Onstad Kunstsenter. 

Følg oss på Facebook

 
 

Utstilling på Lørenskog Kunstforening

Fra 30. mai til 14. juni 2015 blir det utstilling av prosjektet Fiktive Stilleben

 

Stilleben er en innarbeidet form innen maleriet

Den har sine regler og konvensjoner som betrakteren godtar:

Gjenstander som fanger lyset i et rom

Øyet som oppfatter og hånden som gjenskaper

Maleriets rom som oppstår.

Blikket som gjenkjenner og assosierer.

Men hva om det ikke er noe der?

Hva om rommet, lyset og tingene er en fiksjon?

Dette gir mulighet for en refleksjon:

Sanser vi, eller skaper vi virkeligheten?

Jeg inviterer til å bli med inn i et rom som bare finnes her, på flaten.

Kanskje du har vært der før?

Materialeforskning

For Sirkel skriver jeg nå en artikkel om tempera. Hvordan får du olje å vann til å jobbe sammen?

Har laget forsøk med 3 svar på det spørsmålet: Eggtempera, gummitempera og kaseintempera. Det har vært moro. Artikkelen kommer senere.

Gjøre og forstå

Nå har jeg sendt av gårde 6 forskjellige kursopplegg som jeg håper Den Kulturelle Skolesekken skal slå til på. Eller noen andre som vil holde aktiviteter for barn..

En av workshopene, som jeg har kalt "Hva er farge?" er om å undersøke hva farger er og blande farger på mange måter.

En annen er om konstruksjon, den har jeg kalt "Høyt som et tårn"

Så har Elsie-Ann og jeg en om perspektivtegning, som vi vet mange lærere og elever sliter med. Vi har funnet opp en perspektivmaskin som skal vise prinsippet...

Så har vi workshopen "symmetri med armer og bein" hvor jeg får utløp for min store fasinasjon  med symmetri på enkelt eller høyere plan

Og så har vi jo de kursene vi har hatt mye moro med før, Mønsterbygging i 2 og 3 dimensjoner" og "Mekaniske dyr" som vi har justert litt etter tilbakemeldingene.

Så nå krysser vi fingrene!



På MakerCon

"When you are in the eternal Now

And you are

Tinkering"

I helgen ble det arrangert to drømmedager for dem av oss som liker å fikle og finne på. Med en gang jeg kom inn døra på Strykejernet, skjønte jeg at dette ville bli en bra dag. Hele lokalet fullt av sånne folk som mer enn gjerne forteller deg om alt de er interessert i og vet mye om, samtidig som de spør hva du er interessert i og vet noe om. Ikke et sted hvor folk prøver å være imponerende, men hvor man blir imponert. Et sted hvor du ikke føler deg dum hvis du blir for ivrig. Egentlig er alle nokså maniske. 

Det var folk fra Vitensenteret, fra Fellesverkstedet, svensken som fant opp det enkleste byggesettet, hun som samlet på gamle trykkerimaskiner, canadieren som ville lære 5-åringer om physical computing, sammen med alle 3d-printermekkerne og selvsagt arduinogutta. Multicopterfolkene var der også, men de så vi ikke mye til. De bare bygget.

Svenskene med byggesettet spilte forresten også på bananpiano og leste dikt til.

Noe av det beste med det hele var at ingen var redde for at andre skulle stjele ideen deres. Tvert i mot var hvem som helst invitert inn i "an ecosystem of businesses". Jeg, for eksempel kan godt utvikle nye deler, eller ny bruk av det de har gjort. Går det bra? Patentkontorets foredrag virket underlig malplassert.

Ideen om "digital loves analog" viser til helt nye måter å redefinere og ta i bruk gammel teknologi. For eksempel en boktrykkpresse sammen med en laserskjærer.

For dem som har loddet komponenter og fiklet med motstander og halvledere i alle år, må det nesten være litt plagsomt å se hvor tilgjengelige og enkle komponentene har blitt nå. Det må føles litt som juks, dette med arduinoer som styrer hva du vil. Og det blir verre / bedre! Som legolignende små klosser smekker komponentene sammen med magneter, slik at selv barn, særlig barn, kan programmere fram en hendelse utløst av en annen hendelse, med innskutte betingelser og ledd, i et digitalt syntaks. Som å snakke. Jeg tror jeg kan venne meg til det.

 

 

Analog tegning

Jeg syntes det var en stilig ide å tegne digitalt, og det er det sikkert. Også. Men i går ble jeg halvblind og irritert da jeg ville tegne kroki på brettet mitt. Det lyser for mye og finner på rare ting, og streken er bare en linje. Så disse tegningene her er veldig analoge: de er tegnet med en flis balsatre dyppet i blekk. Den streken liker jeg. Og man kan få det beste fra alle verdener; den scannete tegningen kan vektoriseres og jobbes videre med, i lag og alt.

Falskt rom

Hva er det som skal til på en todimensjonal flate for at vi skal se et tredimensjonalt rom?

Ikke mye. Hjernen vår er programmert til å tolke flater og farger for å forstå den romlige verden vi lever i. Det er ganske godt gjort, når du tenker over det. Det øyet ser er en form mellom andre former, og det du skal avgjøre ut fra det er:

Er det en ting eller flere ting eller  bare en del av noe?

Er det noe eller er det et mellomrom mellom noe?

Er det en skygge, eller noe som kaster skygge?

Er det noe mørkt med lys på eller noe lyst i halvmørket?

Kan det spises?

Vil det spise meg?

Det er selvfølgelig evolusjonen som har programmert. Av de to siste spørsmålsstillingene framgår det at det er ganske viktig å ha lært å se.

Så vi ser med hjernen vår.

Dette bruker jeg når jeg lager disse bildene som bare er flater og streker, men som du lager om til et rom som du ser inn i eller ut av.

Lerret

"Kunsten er ikke å gjøre arbeidet, men å redde resultatet"

Lars og Krølle, skipstømrere

Eviggyldig sannhet. I dag har jeg prøvd å redde resultatet av det jeg gjorde i går. I går hadde jeg kjøpt linlerrret på IKEA, og tenkt at det kan spennes opp, prepareres med lim og brukes til underlag for min neste maleriserie. Jeg likte fargen og teksturen i lerretet, og i følge KEMs nye oppskriftbok er det bare å spenne opp,varme harelim og smøre på, så blir det stramt. Det så veldig bra ut da jeg gikk hjem i går. I dag morges hadde alt tørket, og fått stygge bulker. Det var da, ihukommende Lars og Krølles ord, at jeg begynte å resonnere:

Det er for jævlig jobb å få løs alle stiftene og etterstramme

Spenninger i fibre pleier å jevne seg ut når de er våte

Lin krymper i varmt vann.

Går det så går det.

Så jeg la blindrammene på gulvet og dynket dem med kokende vann. Da strammet de seg opp. Men vil det vare? Det vil vise seg. I verste fall må jeg kjøpe dyrt lerret.

image.jpg

image.jpg

Hos tegnerne

Ny mandagskroki på arkitektenes hus. Det jeg fikk best til denne gangen var vel egentlig å tegne de andre tegnerne. De trofaste tegnerne. Modellen sa: "Jeg er så glad i å være midt i dette! Det er så mange mennesker, og helt stille." Den eldste tegneren sa, til barnebarnet ved siden av: " Du blir bedre for hver gang du tegner, vet du, vennen min. Men hvis du ikke tegner på en hel uke, da glemmer du mye".

Ikke på en hel uke! Det sier et eller annet.

Her er tegnerne i pausen, og modellen