Freser krattmoduler
Modulkratt er hva som trenges nå! Det hadde du kanskje ikke tenkt på? Velkommen i krattet på Ås Kunstforening i januar...
262144 forskjellige kratt
..kan jeg lage av disse modulene, frest ut i trefiberplate. Det er så mange at det begynner å ligne naturens variasjoner over - for eksempel kratt. Her er 9/262144 mulige. Det blir flere når jeg freser ut noen til..
CNC-kratt
Disse tegningene skal bli baner som skal bli verdier på xyz-aksene, som skal bli fresespor og endelig moduler som kan stables på veggen - et kratt
Grener
Forgreninger, nettverk, synapser og kart. Grener kan gå alle veier
Bladsølv, bladgull, ekte og falskt
I neste nummer av materialtidsskriftet Sirkel kommer min artikkel om bladmetall, brukt i tegning og maleri. Og litt generelt om teknikken, og litt om interessante, gamle metoder som er mer enn bare litt kompliserte. Heldigvis er akrylgullgrunn mye enklere å bruke. Og jeg har gjort selveste Ludwig Wittgenstein til skamme. Det er ikke dårlig bare det! I "Bemerkninger om fargene", III, 1 sier han nemlig:
I et bilde må hvitt være den lyseste fargen.
Det stemmer ikke. Med bladmetall kan du få flater og streker som er lysere enn hvitt, og som dessuten skifter med lyset.
Tannhjul og jigg
Jeg har brukt mye tid på å prøve å huske Arthur Gansons smarte jigg for å lage tannhjul av tråd. Nå har jeg fått laget meg en ved hjelp av Shopboten. Og så var det å finne ut hvordan jeg stiller den inn for å lage hjul med forskjellig diameter, men medlik avstand mellom tennene. Hjernebry! Skjønner prinsippet glimtvis, så glipper det igjen. Uansett, en jigg er din beste venn!
Mekaniske bein
Er det ikke det vi er? Mange mekaniske organismer var klare til å møte besøkende på Oslo Open. Det ble mange interessante møter mellom folk og mekanikk. Nå jobber jeg videre, tanken er blant annet å få denne her til å sukke tungt. Men hvordan?
Umulige livsformer oppstår..
Flest mulig skal være istand til å kommunisere med besøkende på Oslo Open 23. april
Mekanisme/ organisme
Første stadium er tensegrity av bein, snor og fjærer. Beina er fra dyr vi har spist, og fjærene fikk jeg lov å lage på Hioas metalldreibenk.
Dagens organisme
Tema "bein" i kaseintempera
Her er første stadium av serien "bein" De utvikler seg, du vet sånn som Pokemoner. Og alt annet, forresten..
Kasein "emalje"
Etter å ha vært og sett Sidsel Paaske Åsens emaljearbeider, ville jeg gjerne prøve på å få til en slik fargedybde, men helst uten emalje, som jeg ikke har greie på. Og uten tiss og dynamitt! Så jeg fant fram oppskriften på kaseintempera, og er nå i gang med å se hvor langt jeg kan dra den. kanskje litt tiss og dynamitt er nødvendig likevel?
På Fiksefest
Jeg møter opp utenfor Sentralen i Oslo med en blå IKEA-bag, litt for tidlig og full av forventning.
I bagen er en ganske støvet radiostyrt bil som ikke har virket siden 2008, og som siden har ligget i en kasse på sønnens rom, delvis demontert. Håpet om at den en dag skulle gå igjen døde aldri helt, bare nesten. Idag er det vekket til live igjen. Håpet altså, vi får se hvordan det er med motoren. I lomma har jeg en mobil med sprukket glass, og et nytt glass i en liten pose. Kanskje blir den fin og hel igjen?
Idag er det Fiksefest på Sentralen! Bord gjøres klar, verktøy legges fram. Det er restarters oslo som arrangerer. Alle er velkomne til å ta med sin sprukne telefon eller defekte brødrister, og få hjelp til å fikse den. Vi som eier ting som ikke virker, har begynt å føle oss som mer kompetente og kapable mennesker bare ved tanken! For vi er mange som eier ting som ikke virker, og vi er også mange, om enn noe færre, som føler oss dumme når vi må kjøpe noe nytt.
For eksempel hun jeg kommer i prat med i kafeen mens vi venter på at fikserne rigger til. Hun har også et sprukkent mobilglass, og liker ikke tanken på at det skal produseres en helt ny telefon i Asia, og at komponenter som allerede er laget skal kastes bare på grunn av det glasset. Vi er spent på om vi får det til. Jeg forteller henne om Youtubevideoen jeg så på i går, med en blanding av skrekk og beundring. I videoen listet noen opp det du trengte for å skifte glass på mobilen. Det var:
Ett spillkort
Gitarplekter
Kniv
Liten skrutrekker
Tanntråd
Lim
Aceton
En varmepistol
Videoen viste i fast forward en umenneskelig komplisert prosedyre som sikkert må ha tatt noen timer in real time, og som så nokså risikabel ut, både for menneske og telefon.
Vi får se. Nå begynner fiksefesten! Mange mennesker og dingser har kommet. Jeg hilser på Charles, som har morsom, fransk aksent og et etui med verktøy som minner meg om tannlegebesøk. Sammen går vi løs på telefonen min. En rask første undersøkelse viser at glasset i telefon ikke er limt fullt så solid på som det i videoen, slik at vi nok skal få det av uten plekter, tanntråd, spillkort og varmepistol. Charles forteller at skulle man trenge å varme noe opp, så kan en halogenpære på kloss hold gjøre nytten. Men foreløpig skrur vi ut alle de bittesmå skruene og legger dem på det praktiske magnetiske brettet. Så tar vi av bunnen, skrur ut et par skruer til og så bruker vi en av tannlegegreiene til å bikke ut selve hovedkortet av rammen. Hovedkortet ser virkelig imponerende komplisert ut, og er åpenbart ikke noe du håndterer med fettete fingre! Nå er det fram med hobbykniven. Snart har vi stukket den inn i limet under glasset, og forsiktig begynner vi å løsne det, cm for cm. Glasset kommer løs etter noen nervepirrende minutter, og er festet til hovedkortet med en tynn strimmel til en kontakt, som vi løsner.
Nå får jeg vite at selv om glasset ser gjennomsiktig ut, inneholder det likevel metalltråder i et nettverk som virker som en kontakt ved berøring. Informasjonen om hvor fingeren min er sendes til hovedkortet gjennom den tynne remsa som vi nettopp har pirket løs med tannlegepinsetten. Dette er veldig morsomt! Nå legger vi det nye glasset på og pirker kontakten til hovedkortet på plass, setter kortet og glasset inn i ramma og skrur alle de bittesmå skruene på igjen. Det er visst ikke nødvendig å lime.
Og Nå! Batteriet settes på plass og telefonen slås på. Og lyser! Og skjermen reagerer når jeg tar på den! Det er storartet, og både jeg og Charles er fornøyde med oss selv. Det er vel egentlig nesten det beste ved å fikse ting, at man blir så voldsomt fornøyd med seg selv, samtidig som man sparer penger.
Mens Charles gir seg til å hjelpe neste fikser, en franskmann med en defekt platespiller, sender jeg noen SMS-er med min “nye” telefon. Eller prøver. For det kommer hele tiden feil bokstaver, og det er umulig å velge ordforslag. Det er akkurat som om telefonen blingser på fingeren min og bare får det sånn halvveis til. Jaja, tenker jeg. Det er vel sånn det er når man har vært så strålende fornøyd med seg selv. Jeg kikker bort på Charles og hans landsmann som ivrig diskuterer platespillermekanismen på fransk. Har jeg hjerte til å fortelle at det ikke ble så bra? Men jeg gjør det, neste gang de kikker opp. Og så var det ikke noe problem likevel! Vi må kallibrrerre skjermen, bare. Hvordan? Og nå lærer jeg noe viktig: Om du kan formulere et spørsmål kort og med alle nøkkelord, så får du svar på nettet, nesten samme hva du spør om. Et søk på” kallibrere skjerm Samsung GTS7580” gir en grei forklaring og en kode som tastes inn. Og voila! Telefonen er offisielt fikset!
Resten er styling og designoppgradering. Røde støtfangere av Sugru i hjørnene skal forhindre at skjermen knuses igjen med det første. Dessuten blir den lettere å holde, og ser avsindig kul ut.
Vet du ikke hva Sugru er? Det er noe du trenger.
Jeg kommer også ganske langt med å reparere den fjernstyrte bilen, og det er definitivt håp for den. Men det kan vi komme tilbake til en annen gang.
Utpå ettermiddagen tar jeg farvel med Charles og de andre fikserne og arrangørene og gratulerer dem med et åpenbart vellykket arrangement. Her kryr jo av folk i alle aldre og av dingser av alle slags, som nå ligger åpnet på alle bord med ledningene utover. Dingsene, ikke folka. Jeg legger merke til hodene som er bøyd sammen over mekanismene, hendene som peker og skrur, og alle diskusjonene som er i gang. Her foregår det like mye kommunikasjon som reparasjon.
Jeg går ut i høstmørket og gleder meg allerede til neste gang.
På trikkeholdeplassen tilbyr en stor, lysende plakat meg å “swappe” til ny telefon hvert år.
Det er det mest idiotiske jeg har hørt.
Zen og CNC
Mitt forhold til CNC-fresen har blitt så komplisert at jeg er nødt til å trekke inn 3 filosofer og en rotte i forsøket på å forklare. Velkommen til foredrag lørdag kl 11 på Oslo Skaperfestival!
Det blir forøvrig sinnsykt morsomt å treffe alle nerdene! Bare se på programmet!
Ufrivillig materialforskning
Se hva som skjedde da jeg skulle blande svart maling med riktig rullekonsistens, av akryl, tapetklister, trelim, og hvis jeg husker riktig; litt shellakktusj. Kanskje litt mye forskjellig. Iallefall oppsto det et utrolig seigtflytende svart slim. Det kan være greit å vite.
Savner farger
Det har blitt mest svarte streker i det siste, men jeg tok iallefall med fargestifter på croquisen.
Flere streker
Streker og forgreninger overalt. Streker som skal bli vektorer, som skal bli programlinjer som skal bli verktøybaner, som skal bli......
Inntrykk fra Trondheim Maker Faire
Fra standen min på Trondheim Maker Faire. Det kom litt overraskende at det var i telt så jeg måtte lage en vegg, men de hjalp meg og det fungerte. Mange besøkende, og et nytt begrep: "Fiklekunst"
From my stand at the Trondheim Maker Faire. It came as a surprice that I had to make my own wall, but they helped me out, and everything worked out. Rainy, but lots of visitors and a new idea about "tamper art"
Da barna strømmet inn, skjønte jeg at jeg måtte gjøre en del av utstillingen interaktiv
Trondheim Maker Faire
Jeg skal ha en bod på Maker Faire hvor jeg viser ting som jeg og ShopBoten har laget sammen.. I går var med på Jabben med et lite foredrag om å lære en maskin å tegne.
https://docs.google.com/presentation/d/1-NZFUXkVGYoY7h4aj_UzznUx2KRvA9Z4JkOfMy_Zx08.
Mottoet kunne være "Mann og maskin, hånd i hjul!" (au)