Ikke bare har mine kryptozoologiske tegninger blitt tredimensjonale, de beveger seg også!
På workshop med Arthur Ganson på Haystack Scool of Arts and Crafts møttes vi kinetikk-nerder og arbeidet intensivt i 14 dager.
Her er noen vesener:
The Vertebrate Machine
Quivering Bone
The Helpless Machine
The Seaweed Machine
De trofaste tegnerne møtes hver mandag på Arkitektenes hus. Hvis du tegner mye, blir det etterhvert morsommere å tegne. Åpent for alle. Ingen bryr seg om du får det til eller bare roter.
Skisser i Botanisk Hage i formiddag. Planer om en utstilling av treportretter.
Her er noen resultater av eksperimenter med å frese en tegning i fiberplate og akryl. Og la fresen tegne sin egen tegning. Nå er det bare å bruke det jeg har funnet ut i et prosjekt. Er i gang.
Kan CNC-fresen lære å tegne?
16. & 17. april er det OSLO OPEN med åpne atelierer over hele Oslo.
Her i Volum Atelierfellesskap i Sinsenveien 4 er det mye å se; både tekstilskulptur, smykkekunst, maleri, og altså en programmerbar fres som skjærer ut tegninger i tre og akryl.
Line With gjennomfører eksperimentet, og vi opplever resultatet sammen.
Velkommen lørdag og søndag 12 - 18!
Buss eller trikk til Carl Berners Plass eller Rosenholm.
Vi holder på lære oss CNC-fresing her på Volum! Hittil har jeg frest ut noen kiler, og gjort nesten alle feil, mangler bare å krysse av for brukne bits og branntilløp. Men dette får vi til! Jeg har tenkt å lære fresen å tegne.
Fellesverkstedet ligger framdeles i Urtegata, men ikke så mye lenger.
Det første eksempelet på CNC-fresing vi ser idet vi kommer inn gjennom den overtaggete, nedslitte, hakkete døra, er en modell av bygningen i Seilduksgata. Den er frest ut med en snedig bruk av skjult fingerskjøt, slik at den kan taes fra hverandre og settes sammen nesten som LEGO.
Så modellen viser både hvor smart man kan lage en modell med digitale verktøy, og hvor kjempefint det vil bli når Fellesverkstedet flytter inn i sine egne, nye lokaler. Det er de vakre, gamle mursteinsbygningen som engang var et jernstøperi. Bare passende, synes vi, at den blir rammen om en ny form for produksjon, Fab Lab.
Vi kom for å lære om CNC-fresing, slik at vi kan komme igang med den nye Shopbot- fresen vi har i Volum Atelierfellesskap. Med forskjellige bakgrunner og planer om arkitekturmodell, veggfrise, smykkegravering, spillbrikker, trykkplater, skulptur, automata. Bare for å nevne noe.
Vi er klar over at bare vi får knekket koden og lært oss programvaren og rutiner nok til å bruke maskinen uten å ødelegge mer enn nødvendig, vilvi kunne lage ting i tre, plast og metall med stor presisjon og fort!
Takk til Jens Dybvik som tror på informasjonsdeling, og å få folk til å forstå at de kan!
Her er for eksempel en klargjøring om skjæreverktøy:
Jens forteller at det framdeles henger igjen en slags intern laugskulturblandt forhandlere av skjæreverktøy. De har sine kryptiske betegnelser som de mumler inn i telefonen uten noe ønske om å klargjøre begrepene.Dette er et hinder for nye "makere" som bare vil prøve å finne noe som funker.
Så Jens forklarte de viktigste begrepene, slik at du ikke blir helt satt ut:
Enskjærs, toskjærs treskjærs: Det er hvor mange kniver som går rundt. Et treskjærsstål skjærer tre ganger pr omdreining. Men det trenger du ikke hvis verktøyet roterer fort, feks en CNC spindle med 18000 omdr,/min. Og dessuten er det bedre plass til å få vekk spon når det er bare ett skjær. Så si ettskjærsfres (single flute) Det skulle stoppe kjeften på dem en stund.
Så er det dimensjoner. Det har med kraft og presisjon å gjøre. Skal du lage en innoverprofil som et hull ti en tapp, så kan det jo aldri bli helt skarpe vinkler når skjæreverktøyet har en diameter. (og alt i verden har en diameter) Men 3mm ser bedre ut enn 5. Skal du plane ut en flate går det fortere medstørre dimensjon. Men da må du ned i omdreining. Er du så gammel, eller så hip, at du har spilt en LP-plate? Da vet du att ytterste sporet går mye fortere rundt enn midten. Så jo større diameter, jo fortere går det.
Så er det hvilken form spissen på verktøyet har:
Endmill betyr at du kan frese en flate, pg skjære en kant.
V-bit betyr at verktøyet ender i en vinkel, 90 grader eller 60. Skal du lage skilt med bokstaver som ligner det de romerske steinhuggerne fikk til med sine kiseler? Et V- stål lager skarpe avslutnonger og skrå flater.
Ball nose betyr at spissen er rund, slik at du kan frese former uten at de får "terrasser".Tapered ball nose betyr at spissen er avsmalnende, da kan den være mye finere i enden enn i festet. For eksempel kan du frese kretskort med 0,5mm spor.
Surfacing bit er bred og flat og planer større flater.
En ting til. Det finnes downcut og upcut skjær. Det er om sponene føres opp eller ned. Som regel vil du ha sponene opp. Unntak hvis du skal plane flater hvor du ikke vil rive opp materialet.
Og ytterligere forenkling: Det viktigste verktøyet, selve arbeidshesten, er en 6 mm enskjærs upcut endmill. Det kan bukes til mye. Slikt er godt å vite!
Jeg har funnet en måte å bruke pigmentfarger som gir både fargeintensitet, mulighet for tranparente eller dekkende lag. Nesten som nettbrettet, men fysisk.
Det nye prosjektet jeg har begynt på nå har jeg (foreløpig) kalt Sted. Jeg forestiller meg et malt/tegnet landskap som omgir deg på alle fire vegger. Når du beveger deg i rommet, utfolder det seg i tid. Helheten er satt sammen av enkeltbilder, så man kan kjøpe en del etter utstillingen. Jeg tenker selvsagt også på utsmykking av bygg. Jeg har laget en del i tempera på lerret, nå er jeg i gang med en tegnet del på papir. Plutselig ser jeg at det kunne utføres i glass. Vi får se.
Welcome to see the results of the workshop "Jidish far ale" The exhibition opens 3. september kl 11.00 in the HL-Center in Oslo
4 Norwegian and 7 Polish artists participated for 2 hectic weeks. The workshop was organized by The Bente Kahan Foundation in Wroclaw, Poland.
My contribution was 38 drawings/questions, documentations of the workshop, reflections about identity and belonging. What does it mean to belong to a culture? And what is Yiddischkeit?
Here are some photos from the opening in Wroclaw. I was especially happy with the way my drawings were exhibited: people could get behind the drawings to read my reflections on the back side. Like meeting lots of people who want to look inside my mind!
Now you can visit 11 minds too. Du finner HL-senteret You find the HL-Center HERE.
4 Norwegian and 7 Polish artists and someof the people who made it happen
Og dette er de første skissene...
To uker i sommer har jeg tilbragt i Wroclaw i Polen, i Foundation Bente Kahans prosjekt "Jidisz fer ale". Oversatt Jiddisch for alle. Så hva er jiddisch? Det er et språk som har vært snakket i hele Europa i over tusen år. Det er også en kultur, musikk og litteratur. Men hva med "for alle"? Må man ikke være jøde for å være en del av Jiddisch kultur? Og hva er det forresten å være jøde? Uansett, som ureligiøs goy interesserer jeg meg likevel for tilhørighet og identitet. Så jeg sendte en søknad til Bente Kahans stiftelse og ble med i prosjektet som en av 7 polske og 4 norske kunstnere. Planen var å tegne alle inntrykk og hendelser underveis, og la det bli mitt bidrag. Den første uken besto av en intensiv yeshiva som foregikk i 3. etasje i synagogen. Her prøvde vi å sortere begreper som jødisk, jiddisch, hebraisk, sekulær og ortodoks. Hvorfor er det for eksempel slik at det er to grupper som snakker jiddisch, og som ellers har lite tilfelles; sekulære folk med jødisk bakgrunn, og de erkeortodokse Hasidim. Jo, fordi jiddisch alltid har vært et hverdagsspråk med lavere status enn de hellige skriftenes hebraisk, som de lærde og beleste holdt seg til. Så de sekulære bruker det fordi det uttrykker hverdagens erfaringer, og de ortodokse fordi de mener hebraisk er for hellig for profan tale. Selv om staten Israel besluttet å bruke hebraisk som nasjonens språk. Ut fra dette begynte jeg å forstå hvorfor Fundation Bente Kahan jobber for å forsvare det jiddiske språket; det er jo et av våre europeiske språk, ja mer enn det; det er et av de europeiske fellesspråkene, et lingua franca på linje med latin og senere engelsk og fransk. Hvis ikke den jødiske befolkningen hadde blitt drept og fordrevet, kan vi forestille oss forhandlinger på jiddisch i Brüssel og Haag? Men mitt prosjekt dreide seg ikke om kontrafaktisk historie. Istedet dokumenterte jeg workshopen, stilte spørsmål om tilhørighet og identitet gjennom tegninger.
Velkommen til åpning av den norske utstillingen i HL-senteret 3. september kl 11. Ja, det er et litt rart tidspunkt! Men se gjerne utstillingen, den er mangfoldig og bra!
What do you mean when you say "God"?
Will he remember his grandmothers song?
Nesten 200m2 galleri, veldig pent rom, med masse mennesker like utenfor døren. Med hjelp fra ektefellen hengte jeg opp 55 bilder, og det ble veldig bra! Nå håper jeg flest mulig ser utstillingen. En utstilling er jo en slags forestilling, og skjer bare en gang.
Bedre i virkeligheten
Her forklarer jeg hvordan jeg med størst mulig presisjon prøver å male noe jeg ikke vet hva er
Det er en dårlig ide å beskrive billedkunst med ord. Hvorfor skulle man da lage bilder og ikke ord? Men her har jeg satt sammen alle assosiasjoner jeg har hatt i hodet under arbeidet med dette utstillingsprosjektet til - ja hva da? Et dikt kanskje, som du setter sammen selv?
I dag har vi begynt å montere utstillingen.
Bekymringen over om jeg kan fylle hele lokalet i Lørenskog Kunstforening tok slutt da jeg plasserte "malerier" i en modell av lokalet. Det ble ikke nok plass!
Og her kan man ta en "virtual tour" i utstillingen. Mye moro med 1:20!. Så var det å male ferdig de siste bildene.
Siden jeg har fått mer plass, og har 2 ganske store lerreter, har jeg begynt på to nye malerier. hvordan vil det gå? Det finner du ut når du kommer på utatillingsåpning i Lørenskog Kunstforening 30. mai kl 13.00. Her er foreløpig en skisse:
Siste nyhet er at min medutstiller i Lørenskog Kunstforening er blitt syk, og jeg skal fylle hele lokalet. Du store. Først fikk jeg panikk, men nå ser jeg at det ikke er noe problem. Jeg bare kjøper en bredere pensel og maler litt flere bilder. Bare tulla. Jeg er seriøs og har flere bilder enn jeg trodde. Og jeg kjøper en bred pensel. Her har jeg laget en modell av lokalet. Flott lokale!
Oslo Open, som foregår nå førstkommende helg, 18. og 19. april, er en flott anledning til å stikke innom Volum Atelierfellsskap, og oppleve kunst av Camilla Luihn, Marisa Ferreira, John K Raustein, Line With, Anna Talbot og Vigdis Storsveen.
Det blir åpne atelierer fra kl 12 til 18 begge dager, salg av forfriskninger, og barneverksteder for dem som har med seg familien.
Så vi håper at flest mulig av dere vil legge turen innom Volum Atelierfellesskap i Sinsenveien 4 og bli kjent med oss!
Her i mitt rom kommer jeg til å vise malerier underveis mot en urstilling, eksempler på sandblåst glass og andre kunstteknikker som egner seg i arkitektur.
Dessuten holder jeg og assistent Anna en workshop for barn hvor de kan lage sin egen mekaniske robot.
Velkommen!
Fra mitt atelier akkurat nå.
Forskrekket robot
Et medium for kolorister og andre sanselige dyr
I forrige nummer av Sirkel kom jeg inn på kaseintempera under mine undersøkelser og forsøk i emulsjoner som bindemiddel i maleri. Jeg syntes kasein for ordens skyld burde være med, som eksempel på enda et organisk protein som kan forene olje og vann og binde pigmenter. Men jeg behandlet emnet litt som en særhet av mest interesse for nerder og andre med spesialinteresse for gamle teknikker og / eller organisk kjemi. Dessuten ble utforskingen hindret av at jeg ikke kunne få kjøpt borax noen steder, og ble nødt til å prøve å erstatte det med bakepulver. Interessant, men ikke helt tifredsstillende!
Men som det ofte skjer når man graver seg ned i et emne, det dukker snart opp en person som vet noe annet om det samme. Jeg kom i kontakt med Tone Foss, biolog og maler, og hun hadde interessant informasjon å bidra med. Tone pleide å male i olje inntil hun oppdaget kaseintemperaens muligheter for en kolorist. Siden har tubene med oljemaling stort sett ligget urørt. I sine malerier gjør hun bruk av kaseintemperaens helt egne egenskaper og muligheter for å lasere og dekke etter behov.
Og ikke minst: hun visste hvor borax var fritt tilgjengelig for en billig penge og no questions asked! Hos K.A. Rasmussen i Tordenskjoldsgate handler de med materialer og kjemikalier for gullsmeder, og solgte meg uten videre en svær boks borax, mer en jeg noen gang kommer til å bruke opp. Eller hvem vet? Iallefall trengtes det bare 20 gram av stoffet for å forvandle grynete, fjøsluktende kaseinoppløsning til et luktfritt, transparent, seigt og smidig stoff.
Vi lever åpenbart i et magisk univers, om enn ikke på den måten som de overtroiske ser det!
For de som kan lese slikt har jeg fått en kjemiker til å skrive ut reaksjonen her:
(kommer senere, eller avsnittet kan utelates)
Etter å ha prøvd ut mitt nye bindmiddel med pigmenter på preparert papir, ble jeg overbevist om at dette stoffet hadde uovertufne egenskaper for en maler. Alt kommer jo an på hva du er ute etter, selvsagt. Men er du ute etter å stemme farger mot hverandre på en flate, og hvis du liker å omgås pigmentene direkte, bør kaseintemperaen gis et forsøk. Hva meg angår, har jeg iallefall funnet noe jeg har lett etter, og som åpner muligheter.
Noen dager senere besøkte jeg Tone for å høre mer om hennes erfaringer med kaseintempera. Samtalen tok både en teknisk, malerisk og filosofisk retning.
Det tekniske
Tone har lært det grunnleggende om teknikken hun bruker av Carina Pulsson, som holder kurs i Sverige, og fra oppskriftene til Anders Wallen. Senere har hun utviklet den videre etter de behovene hun har i sitt maleri.
Vi begynte med utgangspunktet. Det du trenger for å lage kaseintemperaemulsjon er kaseinpulver,vann,olje og borax.
Så er det som med andre oppskrifter, i noen er det med flere ingredienser, som voks, damar eller venetiansk terpentin. Og rekkefølgen ingrediensene blandes i, varierer overraskende mye! Her er en hvor kaseinet røres ut i oljen:
7 dl vann
50 gr kasein
1dl kokt linolje
10 gr borax
Kaseinpulveret blandes i linoljen, og det vispes sammen.
1,5 dl av vannet kokes opp og 10 gr borax røres ut. Boraxløsningen avkjøles til romtempratur
Resten av vannet varmes til max 60 grader.
Boraxløsningen vispes inn i linolje-kaseinblandingen, og spes gradvis med 60 grader varmt vann under kraftig omrøring. Gjerne med el-visp. Konserveringsmiddel tilsettes.
Helles på tett glass eller flaske.
her er til sammenligning oppskriften fra The Materials and Techniques of Painting, som jeg brukte.
40 gr kaseinpulver røres ut i 125 ml kaldt vann og står over natten.
16 gr borax oppløses i 125 ml varmt vann
Den varme boraxoppløsingen røres ut i kaseinet.
Den hydralyserte blandingen blandes med
25ml kokt linolje
25 ml venetiansk terpentin (her brukte jeg dammarterpentin)
Det ble en skjelvende, geleaktig klump som så uhyre organisk og fascinerende ut. For den som liker slikt. Det kommer an på øyet som ser; noen sier “Kult!” som Tommy, andre sier “Æsj!” som nabojenta. Selv heller jeg nok sterkt mot Tommy-siden, men den skjelvende klumpen var så slimete at den åpenbart burde tilsettes mer vann. Jeg tilsatte 4 dl vann, som det var litt av en jobb å få rørt inn. Det beste var å riste det sammen i et glass med skrukork. Da ble det bra.
Kaseinemulsjonen oppbevares best i kjøleskap, da varer den lenge. Slutter den å være seig og blir mer flytende, kaster du den og lager ny. Konserveringsmiddel, som Atamon, natriumbenzoat eller lavendelolje øker holdbarheten.
Så sammenlignet vi måter å behandle tørrpigmentet på. Bruk av pigmenter kommer vi til å skrive mer om i Sirkel framover, så her nevner jeg bare at vi hadde hver vår metode som vi hadde vent oss til:
Jeg oppbevarer pigmentet tørt i små plastbokser og rører det direkte ut i medium på en glassplate eller papptallerken med penselen. Trenger jeg mer maling rører jeg det ut i en pappkopp. For å hindre at det tørker, legger jeg en fuktig fille over. Det er greit og praktisk, men noen pigmenter skal man ikke puste inn. Derfor er nok Tones metode mindre skadelig:
Hun har pigment i tette plastkrukker (fra laboratoriet, men ikke-biologer finner sikkert andre småbeholdere). Så tilsetter hun litt vann med pipette, og rister krukken kraftig til pigmentet er blitt en tykk pasta. Det skal ikke være kornete, og ikke flytende, bare mettet. Noen lette pigmenter må ha litt rødsprit i først for å kunne ta imot vannet. Denne pastaen blander hun ut med medium på paletten, og det fungerer fint på atelieret.
Men hva gjør man når man skal ha med malersakene ut, eller på reise?
Jeg har dradd på løspigmenter i vindkast, det anbefales ikke! Små krukker med pigmentpasta kan jo bringes med, selv om du får et forklaringsproblem ved grenseoverganger. Men Tone hadde en bedre ide som hun hadde plukket opp i Sverige:
Kjøp noen gode guashfarger på tube. Disse tar du med sammen med en beholder temperamedium, og blander dem ut som om de var pigmentpasta.
Det gjør det mulig å male nærmest hvorsomhelst.
Som underlag kan plate med gesso brukes, eller papir eller kartong preparert med impregnering og/eller gesso.
Siden kaseintempera ikke males pastost, er flate hårpensler egnet til å legge på malingskikt. Pass på at de ikke tørker inn.
Det maleriske
Det kommer an på hva man er ute etter, så klart.
Men et skiktmaleri med transparente eller opake lag er noe som kan brukes koloristisk. Fargene kan forsterke hverandre, balansere hverandre, skinne gjennom hverandre eller dekke hverandre.
Kaseintemperaen danner raskt en helt holdbar overflate som kan overmales i så mange lag man ønsker. Og man kan lage spor i,skrape og bearbeide det våte malingskiktet og blottlegge fargen under. Overflaten blir bestandig, men virker likevel åpen.
Du kan få noe av lettheten i en akvarell selv i et bilde du har holdt på med lenge. Du kan få en mettet flate, en risset linje, avtrykk, overganger, sjablonavgrensing. Så hva vil du ha?
Det filosofiske
Etter at vi hadde vasket den verste kadmiumen av fingrene så vi kunne ta en kopp kaffe, måtte vi jo komme inn på spørsmålet. Igjen.
Hvorfor drive på med å røre sammen tempera? Hva er galt med akryl?
Her ble vi sittende en stund å stirre tankefullt, for ikke å si tomt ut i luften.
For det er jo ikke noe galt med akryl. Malingindustrien har gjort en kjempejobb! Akrylmaling er lett å bruke, blande, overmale. Golden acrylics har en akvarellaktig friskhet. Man kan forandre egenskapene ved å tilsette ulike retardere eller pasta. Du får bra kvalitet hvis du betaler for det. Ikke noe problem med underlaget, eller noen sårbar overflate.
Men likevel visste vi det begge to. Vi var drittlei akryl.
Du vet slike forskjeller som er enormt store, men som du ikke klarer å beskrive ordentlig?
Som da datteren min absolutt ville hente ned den gamle platespilleren fra loftet og koble den til. For et unødvendig mas! Inntil hun la stiften ned på LP-en og musikk strømmet ut i rommet. Ikke gjengivelse. Musikk.
Omtrent sånn.
.
